Tacohorn, en gavepakke til alle tacoelskere!

Fredag er jo den store tacodagen her i landet. Det har jo tross alt blitt vår nye nasjonalrett. Den kan lages akkurat så sunn eller usunn som du bare ønsker, og fyllet kan varieres i det uendelige. Ettersom den tacovarianten vi kjenner (og elsker) ikke ligner på noe en vaskeekte meksikaner ville servert, er det bare å slå seg løs. En ting med taco som noen anser som en ulempe, men som kun er en fordel om du tar på deg de riktige brillene, er rester. Det er jo ikke til å komme unna at det gjerne alltid blir litt til overs etter et herlig tacomåltid. Som oftest akkurat så lite igjen til at det at det ikke går an å lage et fullverdig måltid av restene. Da er løsninga å lage horn med tacofyll.
Lurer du forresten på hva nordmenn spiser på lørdag? Det er nasjonalrett nummer to, pizza.

I oppskrifta har jeg brukt forskjellige typer mel. Mangler du noen av meltypene, så gjør ikke det noe. Bruk det du har, og juster med eventuelt mindre eller mer væske. Dersom du ikke har nok fyll kan horna fylles med det meste, f.eks ost.
Har du lyst til å lage litt av tacomåltidet fra bunnen av så følger du denne linken.

Horn

150 gr siktet rugmel
200 gr fibra fullkornsmel
100 gr havrekli
200 gr hvetemel
2 ts tørrgjær
1 ts salt
2 ss olivenolje
3 dl skummet kulturmelk
3 dl vann
Tacorester
Sesamfrø

Bland mel, gjær og salt i en bakebolle. Varm opp vann til 40 grader. Ha i vann, olje og kulturmelk opp i bollen sammen med melblandinga. Elt godt. Dekk bakebollen med plast og et kjøkkenhåndkle, og la deigen heve i ca. 45 minutter til den har fått dobbel størrelse.
Skrap deigen ut av bollen og ned på en benkeplate sammen med litt hvetemel. Del deigen i tre deler. Kjevl ut hver deigdel til en runding. Bruk en kniv og skjær hver runding i 8 snipper. Legg tacofyll på ytterdelen av hver snipp. Rull snippene utenfra og innover. Legg dem over på et bakepapirkledt stekeplate. Etterhev horna godt. Før steking pensle horna med melk eller vann, og strø over sesamfrø. Stekes på 250 grader i omlag 10-15 minutter til horna er pent brune.

Server horna sammen med en grønn salat, og du har et fantastisk herremåltid!

Eplegrøt

En tradisjonsrik og enkel dessert! I mine besteforeldres generasjon var det vanlig at man hadde to retters middag.I tillegg til hovedretten ble det alltid servert skjemat. Det siste er ganske enkelt mat man spiser med skje. Til forrett bestod dette vanligvis av suppe, grøt eller velling. Som etterrett fruktgrøt, pudding, velling eller lignende. Nøyaktig hva som ble servert var avhengig av årstid, og om det var hverdag eller fest.

Denne oppskrifta er en knallbra hverdagsdessert. Oppskrifta og fremgangsmåten er mistenkelig lik den man bruker for å lage eplesyltetøy.

Eplegrøt

1,2 kg epler
1,5 dl vann
3,5 dl eplesaft
150 - 200 gr syltesukker

Rens, vask og skrell eplene. Del deretter eplene i biter. Om du ikke gidder å skrelle eplene, så går det helt fint også. Ha eplebitene opp i en kjele sammen med vann og eplesaft. Kok til eplene er møre, og mos de deretter godt. Smak til med syltesukker, og la grøten koke noen minutter til. Tom for syltesukker? Da kan du bruke f.eks en potetmelsjevning for å få tykk nok grøt.

Eplegrøt skal tradisjonelt serveres kald, men den smaker snadder varm også. Den kan serveres med et dryss kanel, melk, fløte, sukker eller vaniljesaus.

Rundstykker med valmuefrø

Det er ikke feil å spise rundstykkene
kort tid etter at de kommer ut fra ovnen.

Vi har vel alle lært at man bør spise grove brød og rundstykker, og holde seg langt unna de livsfarlige fine variantene. Til hverdags følger jeg dette rådet, og da går det som oftest i disse fantastiske enkle rundstykkene.
Heldigvis så oppfordrer jo kostholdsekspertene oss til å ha et variert kosthold også, og da er disse rundstykkene med valmuefrø et fabelaktig alternativ.

Rundstykkene kan spises som de er, serveres til suppe, og er et must på koldtbordet.

Valmuerundstykker

50 gr smør*
2,5 dl skummet melk
1 dl vann
2 ts tørrgjær (ev. 25 gr fersk gjær)*
500 gr hvetemel
1 ts bakepulver

Olje
Valmuefrø

Smelt smør, og ha opp i melk og vann. Bland sammen de tørre ingrediensene, og ha i væske. Bland deigen og elt godt (her er kjøkkenmaskinen din venn). Dekk bakebollen med plast og et kjøkkenhåndkle, og la deigen heve til dobbel størrelse.

Del den ferdighevede deigen i to. Form hver del til en pølse. Hell valmuefrø ut på benken. Pensle deigpølsene med olje, og rull dem over valmuefrøa til det meste av deigen er dekka. Del hver pølse i passende emner (6-8 stk), og legg dem over på et bakepapirkledt stekebrett. La rundstykkene etterheve godt før steking.

Stekes i ovn på 250 grader i 10-15 minutter.

*Dersom du vil unngå melk/melkeprodukter bytter du ut smør med 1 dl olje, og melka med vann. Det fungerer kjempebra. Dersom du vil spare noen kalorier, men samtidig bevare smørsmaken kan du blande smør og olje (eller enda enklere, bruke bremykt).
*Har du litt dårlig tid kan du bruke hele posen med tørrgjær, da forkortes hevetiden ned til 30-40 minutter.

Disse rundstykkene er akkurat like gode, luftige og fine som de ser ut til!

Eple- og rognebærgelé

De av dere som er heldige nok til å ha et epletre eller flere, er forhåpentligvis i gang med safting, sylting og kakebaking. Her kommer en morsom variant av det vanlige eplesyltetøyet. Nemlig en gelé av rognebær og epler. Rognebærene gir en fin syrlig smak sammen med de søtere eplene. Geleén er god på brødskiva, men er også et ypperlig alternativ til tyttebærene ved middagsbordet.

Rognebær brukes ikke så mye i dagens husholdninger. Noe som burde forandres. Rognebær er lett å få tak i, bare kikk litt rundt omkring, så vil du se at det er lett å få tak i noen som ikke henger for høyt. Derimot vil de aldri være særlig søte.
Rognebær er full av alskens nyttige saker, ganske likt epler faktisk. Videre inneholder bærene bra med pektin. Jeg kokte opp safta som skulle bli til gelé sammen med syltesukker (gammel vane). Syltesukker inneholder også pektin (som er gelédannende). Den gode dosa med pektin gjorde at det ikke var noen problemer med å få geléen til å bli stiv. Konklusjonen her er at du kan med fordel bruke helt vanlig raffinert sukker i denne oppskrifta.

Eple- og rognebærgelé

5 dl rognebær

12 dl syrlige epler skåret i biter

3 dl eplesaft

4 dl vann

7 dl ferdig silt saft
550 gr. sukker*

Skyll rognebær og epler godt. Fjern skader på eplene. Skjer epler i biter, og legg alt (kjernehus også), opp i en kjele sammen med rognebæra. Tilsett eplesaft og vann, og varm opp langsomt til det hele koker. Skru ned varmen når det koker, og la det trekke på svak varme til eplene er møre. Pass på at det ikke koker slik at eplene moser seg. Da blir geleen uklar.

 Sil fra safta, mål den opp og hell den over i en kjele. Gi den et nytt oppkok, og la safta koke i om lag  5 minutter. Ha i sukker, litt om gangen - og rør til alt sukker er oppløst. La geléen koke i ca. 15 minutter. Skum av underveis. Ta geléprøven*, om den feiler la geléen fortsette å koke noen minutter til, og prøv igjen.

Fyll geleen på varme og sterile glass. Skru til lokket med en gang.


* I denne oppskrifta kan du regne med 800 gr. sukker pr. liter avsilt saft.
* Geléprøven utføres ved å legge en skje med gelé på en asjett. Avkjøl den et par minutter i kjøleskapet om geleen er varm. Dra så en skje igjennom geléen. Om sporet etter skjeen ikke samler seg, er geléen ferdig.

Ettersom jeg var generøs med syltesukkeret i oppskrifta ble geléen mer enn stiv nok. Før servering kan det være en fordel å varme den opp litt, da blir den lettere å håndtere.